I disse januardager er det 4 år siden jeg la om til lavkarbokosthold. Endringen kom som følge av at jeg i en periode hadde følt at kroppen ikke fungerte som den burde på en dame i sin beste alder - 43 år. Gode venninner hadde de siste månedene begynt på lavkarbo og med stort hell gått betraktelig ned i vekt og følte seg i tipp-topp form.Muligheten for å redusere vekten var selvfølgelig en annen, svært motiverende, årsak til at jeg ble fristet. Med en BMI på vel 42, over 50 kilo i overvekt og diverse, mer eller mindre vellykkede, slankekurer bak meg som alltid endte med at kiloene + litt ekstra kom på igjen var jeg i januar 2011 klar for å prøve lavkarbo.
Jeg har hentet mye inspirasjon og informasjon fra forskjellige blogger som lavkarbo-utøver. Jeg har enda et stykke vei igjen til målet men jeg er over 40 kilo lettere enn da jeg startet. Jeg vil i innleggene her mimre, motivere og fortelle om hvordan jeg de siste 4 årene har mestret vektnedgangen i tillegg til å komme i min livs form.
Jeg er arvelig belastet! Min far var en suveren hobbykokk som eksperimenterte og laget fantastisk mat i hele barndommen min. Han hadde krydder i maten som andre ikke viste eksisterte. Min mor og mormor var tusenkunstnere når det kom til å lage mat til mange av lite - det var alltid plass til en (eller seks) ekstra middagsgjester hos mormor og mamma. Så når jeg sier jeg er genuint og lidenskapelig opptatt av mat er det genetisk betinget!
Den lidenskapen er, og har hele tiden vært, en stor bonus i min søken etter de ultimate lavkarbo-rettene. Jeg vil her på bloggen legge ut matretter og oppskrifter og med det dele litt av denne lidenskap med dere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar